-->

tirsdag 18. februar 2014

Hoi!

Blir lite blogging til tider, er ikke så vant enda, så glemmer det fort.

I går var det veiing igjen, halv kilo ned, og fornøyd med det, ble mye stillesitting pga. tegneoppdraget jeg har hatt. Men denne uka blir det mer tid til å få rørt seg litt. Gikk til Jansvannet i dag med Keiron, litt tungt å gå pga. underlaget var skrått, men men. Keiron koste seg, gikk med snuta limt til bakken å snuste over alt. Mange som går med hund der.

Har ikke noe bilde fra den turen, så dere får heller se på dette bildet fra i fjor.

Keiron Nov. 2013 - Sin første bytur.

lørdag 15. februar 2014

fredag 14. februar 2014

Grr! Jeg er dritt lei av vinden

Vinden vil ikke slippe taket på Rypefjord i det hele tatt. På onsdag var det nå sånn at man overlevde ute og vi var på valpekurs med utrolig bra fokus og jeg var kjempefornøyd!

Men i går våkna vi opp til at vinden hadde tatt seg utrolig mye opp igjen og vi ble inne. Det er så utrolig de-motiverende at jeg blir sprø! Bli nå for svarten litt bedre vær så vi kan ut. Jeg har en del å trene på med Keiron som er vanskelig å gjøre inne, som å gå pent i bånd, liten plass og sånn gjør det vanskelig, vi trenger liksom å være ute for å kunne holde på med det skikkelig, uten å bumpe borti ting konstant.

Ble så sur at verken sykkelen eller noe ble gjort i går, samt at jeg plages noe inni granskauen mye med hodebunden som både er tørr, svir og klør på en gang.

Og i dag er vinden like standhaftig der ute. La meg ruinere alle planer om å være ute med bikkjen din!! HAHAHAHA!!!
Har jeg nevnt at vi gleder oss til mildere vær og vår? 

Men Keiron er lett å underholde inne også, selv om det blir smått med tur, han er likeglad om vi går rundt ute eller driver med noe hjernetrim inne. Det blir mye av å servere maten i pledd, på gulvet, leke gjemsel med den og jobbe for den. Gutten viser nå på ordentlig at han liker å arbeide og syns det er kjekt med ros, kos, godbiter og leker som han ikke ser ellers. Akkurat nå har han bare grynte grisen fra mamma som leke framme på gulvet, resten rullerer vi med som trenings forsterker siden han motiveres veldig av leker.

Nei, i dag skal jeg prøve å få syklet noen kilometer på sykkelen i vært fall. Blir lite spilling, må tegne noe som skal være ferdig på mandag, samt prøve på noe leire ting som må bli gjort ferdig snart.

Legger ved ett bilde av Piraja Keiron fra når han var 5mnd.

onsdag 12. februar 2014

En liten tur

Glemte å ordne dette innlegget oppi alt kursing, en hyggelig telefon fra Stine og noe hysteri på ett spill.

Men i dag før jeg skulle ha ett møte, gikk jeg og Keiron en tur for å roe nervene mine litt. Jeg filmet, men jeg må holde mobilen på siden fra nå, for filmen er jo flippet nå :s

Anyways, enjoy!

Jeg er ikke noe flink til å vlogge enda.. hahaha...

Kjapp middag

Kjapp middag før kurs i dag ble ikke så veldig sunn akkurat, nachos med en liten vri og ris med litt soya og noen arla oste ting oppå... Rar kombinasjon, men jeg har ikke salat og hadde jævlig lyst på nachos! 

Middag, med ett glass vann og How I Met Your Mother på netflix <3

Nå skal jeg tegne litt før kurset..

tirsdag 11. februar 2014

Bæsje plukking og en liten tur

I dag blåste det litt mindre enn det har gjort denne uka. Vi merker veldig til det her vi bor fordi vi bor på en fjelltopp, det er mindre vind hos oss siden vi bor på nedsiden av rekkehuset, men fremdeles merkes det godt når det blåser fra sjøen inn over Rypefjord.

Men i dag skinner sola og vinden var ikke så sterk som i går. Så jeg og Keiron tok båndet hans fast i trappa og så var det å hente en grønn pose og en bæsje pose, plukka opp en god del dritt som var kommet fram, for jeg slipper han ofte bare ut utfor trappen når det blåser sterkt, så plukker jeg opp når været er bedre. Selve bæsje plukkingen tok jeg ikke bilder av, både fordi jeg ikke ville risikere masse hunde dritt på det nye kameraet, og fordi jeg tenkte jeg skulle spare dere for sånne ekle bilder!

 Keiron på glatt isen foran trappa.
 Sitter å kikker på verden.
Dagens favoritt bilde, det er vinden som holder øret hans opp forresten, han har fremover vendte henge ører til vanlig.
Dårlig bilde, men se så høyt oppe på himmelen sola er nå! Jeg fryder meg når jeg ser det.
.. Og Keiron surret seg fast..
Sitte fint for godbit kan han også, her er han klar for at vi skal gå opp å hive søppel, samt bæsje posen som skimtes ved døra..

Når vi hadde hevet søplet, ble det en liten tur på oss, ikke så lang fordi vinden blåste friskt og jeg ble litt kald, men vi gikk ett lite stykke.

Keiron viser vei.
Veien vi gikk på.
Viktig å snuse over alt..
Sniffe fram og tilbake...
Så fikk han øye på noe.
På glatt isen igjen, ser på meg som om han lurer på hvorfor vi stoppet - Igjen..
Deilig å rulle seg på... blank is..
Han er litt rosa på brystet, fått noe maling der som ble vanskelig å få vekk, han er ikke skadet.
Foten rett opp! Hehe, god gutten.
Skyggene, jeg ser jo både lang og slank ut der, hehehehe. Lang kan jeg nok aldri bli, men jeg kan jo bli slankere, det jobber vi med.
Når vi kom hjem, satt Mikkel på sin vante plass og fulgte med på at alle kom inn igjen.

Nå skal jeg ha en matbit!

Nå må jeg gjøre noe (skummelt) her

Jeg blogger jo ikke spesielt mye, eller hva? Men jeg vil gjerne endre litt på det. Og kanskje hvis jeg bruker bloggen litt som dagbok så blir det noe. Spesielt vil jeg dette fordi jeg må gjøre noe med motivasjonen med å gå ned i vekt.

Det er veldig vanskelig å skulle gjøre en helomvending når man har Asperger, jeg har jo alt inkludert hund inn i livet mitt allerede og da mener Aspergeren at nå har den da gjort mye her, vær litt takknemlig da!?

Men neida, jeg trøkker den ned og prøver på nytt. Keiron og Mikkel er veldig fin hjelp for meg i hverdagen, litt lettere når dem er her, skal jeg forsette med denne vekta har de vel kanskje ikke noen matmor om 10 år liksom, eller kanskje ikke når jeg har Mikkel og Keiron, men de neste? Tror jeg heller får være glad for at jeg ikke har diabetes type 2 (knock on wood) 

Jeg er jo godt på vei, jeg har tatt av meg 7kg. Og jeg kan vel kanskje bare være åpen og si at på det verste, så veide jeg altså 137kg! Ja, du leste riktig, det er leit og ikke minst flaut og si det, men ja, 7kg lettere, og veldig mange kilo igjen å gå!

Meg og Mikkel i Mai-Juni 2010. Jeg er litt større enn det der nå... huff.

Men nå skal jeg tvinge meg selv til å blogge om dette.. ehm.. eventyret.

Med meg på reisen har jeg Keiron som assistent og Mikkel som støttespiller, og sikkert mamma og de andre også (dere vet hvem dere er)


Til nå har jeg vært hos ernæringsfysiolog for rådgivning og tatt til meg mange av rådene jeg har fått der. Jeg går fortsatt til sykepleier regelmessig for tett oppfølging, kan vel innrømme at jeg har vært slapp med å sykle på trim sykkelen min, men det skal vi endre på nå. Nå er jeg lei av denne vekta.

Men vinden, med jakke som ikke kan lukkes, den drister jeg meg ikke på enda. Lykkelig for å ha Border Collie sånn sett, aktiviserer han med hjernetrim inne og slipper han ut for å gå på do, det er han  fornøyd med. Herlige gutten min, han smiler og koser seg. Men alt rundt Keiron er å skli litt ut, hehehe.

Meg med nytt kamera (å gjemme meg bak) i Januar.

Assistenten:

Og Støttespilleren:
<3<3

Nå får jeg bare begynne da..