-->

torsdag 23. april 2015

Keiron fanghund



Keiron er ett fangban som vi sier her. Og får han ikke lov å komme på fanget? Ja da kommer han likevel.

lørdag 18. april 2015

2 flotte treninger i dag

I dag gikk jeg ut med Keiron for å trene litt. Siden Mikkel hadde smakt litt på sliders burgerne som var igjen bestemte jeg meg for å bruke de som hundegodt. Skar dem opp i dag med en ivrig Keiron som tilskuer. Gikk ut med han koblet i flexi lina, men med magebeltet på og båndet til det klart.

Han fikk fjase rundt som han ville, snuse, tisse og løpe litt fra seg i 5 minutter før jeg byttet til båndet i magebeltet. Så sto vi der og gjorde ingenting. Han sto ca ett minutt før han så på meg og da klikket jeg med en gang og belønnet. Gikk ca ett til minutt før han skjønte hvor jeg ville. Sliders var meget gode å jobbe for ihvertfall. Han pleier ikke å kaste seg etter dem om de faller på bakken nemlig.

Så gikk det greit, han gav masse kontakt og jeg økte kriteriene til 1-2 sekunder og det gikk fint. Så kom forstyrrelsen litt før vi var klar, i form av en nabo i rekka nedenfor som han ble veldig interessert i.  Smattet litt og da snudde han seg tvert og ble med på å gjøre litt randome triks mens naboen gikk inn. Da ble det mer kontakt og litt sitt og på plass før jeg avsluttet med at restene (3 store biter og en samling smuler) ble strødd rundt meg. Keiron snuste ivrig opp alt og så gikk vi inn.

Kjempe bra økt. Det er ikke så fryktelig lenge siden jeg ikke hadde nådd inn til han i det hele tatt. Men nå er det fullt mulig, jeg er så stolt som en hane.

--

Og inne også jobber vi med kontakt. Han er alt for ivrig på godbitene og ser bare dit, får ikke med seg så mye, så trente på det med frolic som belønning. Satt i sofaen og først skulle han bare stirre på godbit posen. Men så keik han på meg *klikk* og godbit. Sånn fortsatte det til han til slutt satt å ni glodde på meg. La på kommando "kontakt" men det kan være litt vel langt, så kanskje jeg må finne ett annet ord, forslag tar jeg gjerne. Skal terpe på den igjen i morgen.

Ble også en fin økt med god fokus hele økta, som varte ca. 15 minutter helt til hver eneste frolic bit var brukt! Kjempe artig. Spesielt siden han gjerne kunne fortsatt, men det er jo mye bedre å avslutte mens han er på topp. 

Når det gjeller meg selv må jeg huske på å ikke fokusere for mye på en og en øvelse for da glemmer han lett de forrige. Heldigvis har jeg jo lært at når han plutselig ikke setter seg opp igjen når jeg sier "sittopp" så er det ikke fordi han ikke gidder, men fordi jeg har hengt oss opp i noe annet. Men 1-2 ganger med å vise han så husker han det igjen. Og så blir han kjempeglad når jeg plutselig sier "gå i ring" mens vi lærer inn noe annet, da spretter han rundt og gliser. Han er virkelig begynt å elske å trene og det er så artig! Selv om vi for det meste bare lærer tulle triks!

Hmm, kanskje på tide å lage en video samling av triksene til Keiron? 

Ingen bilder tatt i dag, så får bli ett fra arkivet:

-

KEIRON







Navn: Milo NO50754/13
Daglig navn: Keiron
Født: 02.08.2013
Farge: Svart og Hvit med ticking/flekker
Annet: Heterokromia (Ett brunt og ett blått øye)









Endelig var det min tur og 9 oktober 2013 kom endelig min første hund hjem. Du var så liten, rund og god. Du var min. Keiron er oppkalt etter main karakteren min på World of Warcraft som jeg hadde lest en eller annen plass på internett for lenge siden, da som Kheiron, men jeg droppet h'en for den kan jeg ikke høre når jeg sier Keiron. Siden jeg brukte mye tid på Keiron og World of Warcraft, skulle hunden min hete det samme fordi det nå var hunden jeg skulle bruke mye tid på. Og det passer jo, jeg kan ikke se for meg noen andre navn på min kjære Keiron.

Keiron er en glad gutt med mye faenskap og fanteri, ett tonn med energi, positiv utstråling og masse kos - alltid med ett smil. Keiron elsker å kjøre bil, leke wannabe trekkhund og være mor sin støtte i hverdagen. Han har dessverre en del frykt ovenfor fremmede folk og vi jobber mye med dette, han reagerer mest på store menn og barn men per i dag er vi på ett punkt hvor han stort sett ignorerer alle så lenge ingen nistirrer på han. De som tar seg tid til å bli kjent med han blir overrøst med våte kyss og kos når han møter dem da, han er absolutt ikke vanskelig å bli kjent med, men det tar litt tid. Keiron er som Bordere flest og her går ting fort fort fort, i alt vi gjør så er han rask både i toppen og i beina. Han er den triksehunden jeg alltid har drømt om, han kan lære inn alt jeg begir oss ut på. Men det er hjemme i stua. Ute er det litt verre, men her jobber jeg med å få mer fokus slik at han skjønner at vi kan trene utendørs også, drømmen er å kunne trene LP og kanskje Agility og Rally lydighet. Ingen ambisjoner om konkurranser, det må nervene mine gå med på for å få til. Men man vet jo aldri. Keiron trenes med positiv forsterkning og klikker.

Sånn som ting er nå så fokuserer vi på at Keiron skal bli voksen, på at han skal få trekke meg på tur, kanskje prøve kjetting trekk etterhvert, akkurat nå får han styrke ved å dra med meg på slep, det er ikke fiskepudding på hans lår nei. I sommer blir det mye fjellturer og svømming og forhåpentligvis lengre turer utover året. Vi skal øve på å være på besøk, bare hos mamma til å begynne med, da skal han lære seg ro, det er ikke fritt fram selv om vi er hos noen andre liksom.

Noen utvalgte bilder:

19 mnd (Photo tatt av Silje)
























12 mnd


























10 mnd


























3 Dager før 10 mnd






















8 mnd


























6 mnd


























4 mnd


























3 mnd






































11 uker


































10 uker

fredag 10. april 2015

Ut på tur, aldri sur (Neida, går ikke tom for ideer til overskrifter) med video

Vi kom oss ut i dag også vi. Jeg hadde ikke kamera med de siste gangene. Men i dag ble det med. Vi gikk til Rypklubben og været var tålelig fint, litt frisk bris og det små haglet en liten stund der. Når vi kom hjem, rett etter jeg lukka døra nesten, så begynte det å snø så tykt at jeg hadde problemer å se naboene på nedsiden her!

Dagens bilde serie
Keiron venter "tålmodig" mens matmor tar på magebeltet. Sekundet etter ulte han!
Begynnelsen av veien som går til klubben. Keiron sniffer ivrig.
En samling spor (Ingen av dem er Keiron sine)
Fint vår vær - vi bor i Finnmark så det kan fort snu, spesielt nå. 
Viktig å rulle seg der det er snø!
"Deilig!"
Må jo vise at han har fine, hvite tenner :p
Denne syns Keiron var litt skummel (Helt til han hadde utforsket den, da måtte den innvies med litt tiss) 
Og matmor syns det var skummelt høyt utenfor vernet. 
Keiron syns ikke det var skummelt...
Rene daredevil'n jo! 
Nesten nede på flat mark nå.
Sånn der selfie..
Keiron leder an
Måke-Per?
Helt hit gikk vi før vi snudde.
 Pust i bakken, den føltes veldig lang. Keiron sitter å kikker.
Nesten på toppen! 
 Keiron ploger rett gjennom søledam etter søledam... 
 Fornøyd fjes vel hjemme igjen! 

Video snutt av Keiron som trekker meg:







tirsdag 7. april 2015

Status Bjeffing

I dag var jeg og Keiron ute for å plukke opp etter alle de ekstra kalde dagene i vinter når Keiron bare ble sluppet ut for å gjøre fra seg og rett inn igjen.

Jeg har jo slitt veldig med at Keiron bjeffer på alt av folk som han ser utenfor trappa våres. Han skal jo passe på, si ifra at noen er i nærheten og be dem pelle seg vekk fra trappa hans (selv om dem ikke er i nærhet av den en gang) samtidig. Siden vi bor i rekkehus er jo dette noe som er veldig plagsomt for naboene. Og det røver oss veldig fra å kunne være utenfor her, både for å kose oss og leke eller for å trene litt bare. Hver gang en nabo kommer ut så bjeffer Keiron.

I begynnelsen holdt det at folk var nede på veien nedenfor og forbi rekkene på nedsiden av oss. Så etterhvert greide jeg å trene vekk bjeffing på dem som bor i rekkene på nedsiden. Men dem som bor i våres rekke har jeg ikke greid å få han til å slutte å bjeffe på. Det var veldig slitsomt og fortvilende. Jeg syns jo det er så dumt for naboene og så er det jo så bråkete.

Men så hadde vi adferds konsulent her i romjula og jeg fikk mange tips til hva jeg skal gjøre. Ett par av tingene jeg har gjort fra før har jo vært rett og det var fint. Nå skulle jeg bare ta han inntil meg å gå rett inn med han, uten å gå inn selv. Hver gang tok jeg han inn i gangen og i dag fikk jeg se virkninger!

Mens jeg plukker opp kommer det ett ikke særlig alarmerende eller høyt boff fra Keiron og ser at naboen kommer rundt hjørnet på vei til trappa si. Jeg fikk Keiron inntil meg og ba han sette seg, han hadde veldig lyst til å bjeffe men han greide å holde seg. Han hadde mest lyst å bjeffe litt sånne glad bjeff fordi han så noen. Naboen syns han var veldig flink. Det kom 3 bjeff iløpet av tiden naboen var synlig for oss. Keiron var kjempeflink! Jeg var helt paff og overøste med ros, hentet leken hans i gangen og han fikk en real dra kamp som belønning.

Gud så langt vi er kommet. Jeg så at han ble veldig opphisset av situasjonen så jeg valgte å ta resten av "vårrengjøringen" senere. Vi lukket søppelposen og gikk å kastet den. Jeg ville ikke få ødelagt for Keiron som virkelig var på toppen nå. Han hadde ikke taklet om den andre naboen kom ut nå så det var best å avslutte og komme oss inn igjen.

Jeg fikk se at ja, jeg hadde rett i det jeg gjorde også, for når vi kom ned igjen etter å ha hevet posen, sto den andre naboen og låste døra si. Heldigvis reagerte ikke Keiron og vi gikk inn uten at han en gang prøvde å trekke mot naboen. Måtte vaske føttene hans fordi det er gjørmebad rundt containeren da, men etterpå fikk han masse frolic strødd under stuebordet og også under senga mi. Vi skal nok få bort all bjeffingen, men i dag seiret vi virkelig. Ett av de største fremskritt vi har hatt.

Jeg har ingen bilder fra i dag, så jeg legger ut favorittbildet mitt av Keiron. Bildet er tatt av Silje som også har en blogg. (Trykk på navnet hennes, så får dere se en herlig hvit hundedott)

mandag 6. april 2015

En hard kamp - tur 5 Mars.

Forsinket innlegg om i går, jeg hadde ikke overskudd da, så det får komme nå.

Kampen mot kiloene og veien til ett mer aktivt liv er veldig tøff og vi ble satt litt tilbake når det kom en liten kuling uka før påske.

Men i går fikk vi oss ut igjen, det blåste skarpt, men Keiron var ved godt mot. Og jeg tenkte at jeg burde ha lett etter lua mi! Den blir med på neste tur, tro meg. 
Turen gikk opp til rema, hvor Keiron skulle få snuse rundt og få bruke nesen. Jeg gikk bare bak han som ett påheng og han likte det godt.

Gutten er flink
"Nei jeg gjeter ikke biler, mamma!" 
Men han kikker gjerne
*snuse*
*mer snusing*
Pause, han er blitt så flink å sjekke med meg og får skryt hver gang ja. Flinke Keiron! hehe.
Lede mor i en vanndam på størrelse med en liten innsjø gjør han også..
Han måtte sette seg for å se på bilene som kom susende på veien ja. 
Stoppet og betraktet vinden som blåser bortover plassen.
Bak rema fant Keiron en snøflekk, her i kjent stil.
 Snø er bra saker syns Keiron.
En liten hvil før vi gikk hjemover. 

På veien hjem møtte vi på Merethe, da satt/lå Keiron stort sett fint å ventet mens vi pratet. Han er riktig så flink gutt. Når vi kom hjem måtte han i dusjen og det var ikke så veldig kult. Men han er flink der også og med litt overtalelse hoppet han selv opp i badekaret.

Resten av kvelden gikk med på å slappe av og spille Furry-Paws - og det med god samvittighet! :)










onsdag 25. mars 2015

Platy "babyene" mine

Platy babyene mine er nettopp det, mine små som er født og oppvokst i mitt akvarium. Alle disse fire er jenter som har ved flaks og sans for å gjemme seg vekk fra de voksne, klart å vokse opp å er nå utenfor fare. 
Og her er de:
 "Johnda" Hun skulle hete John (Sherlock) men var ei jente så da ble det Johnda. Den første babyen.
 Søstre med noen uker forskjell i alder. Johnda øverst og Benedicte nederst.
 Johnda.
 Benedicte. Også etter Sherlock (skuespilleren) Men hun er jente hun også.. 
Heike's Coral - Hun er så pen med de svarte flekkene og mer gul-oransje farge. 
Johnda - Coral og den ene hannen min i bakgrunnen. 
 Johnda med Benedicte-fotobombe.
Benedicte er en litt rund fisk, hun spiser godt da. 
 Fine Coral <3
 Coral og HP foran kokos hulen.
Coral og HP. HP hadde ikke så sterk farge her enda.
HP "Hidden Power" 
En liten luring, hun er nå en slags oransje, men som liten var hun svart og er kjempe flink å gjemme seg. Hun har en interessant svart strek på begge sider. Hun er også den yngste og på bildet er hun nettopp blitt stor nok til å svømme fritt blant de voksne.